Det er ganske mange hunder der ute. På You-Tube, Finn.no, BT. Denne fant Rolf:

Hund, h-u-n-d, und?, un? Huhund...

Ny hund? Det finnes så mange raser...så mange egenskaper...vil jeg ha en hund som spiser smådyr? Innbruddstyver? En som kan trekke både meg og oppakning? En jeg kan ha i lommen, og dermed ha muligheten til å smugle med på fly? En jeg kan sende på løpetur i tørketrommelen på dager med dårlig vær?

Mental gjennomgang;

Schæfer. Herregud. De er jo avlet ut over alle grenser. Bakparten er nå så rund, at mange må ha operasjon for å kunne gjøre fra seg uten teknisk hjelp. Ikke ser det særlig pent ut, heller, skjønner ikke oppdretterne, jeg...


Puddel. Ja, det har jeg jo hatt. Nydelig personlighet, en sann venn. Men så var det pelsen. Det avles og avles. Pudler har problemer med hårvekst på de mest utrolige steder. Vår måtte ha øyeoperasjon for at håret som vokste inn i øynene ikke skulle gi henne varige skader. Har hørt om pudler som må ha mer enn det, f eks når håret vokser i munnhulen.

Bulldogg. En tiltrekkes vel litt av hunder med utseende som ligner ens eget? Hm. Men altså, standarden er nå blitt så avlet, at de ikke kan føde valper uten ved keisersnitt. Nature calling...

Mops. Gneldrebikkje, og pass på at de store barneøynene ikke faller ut...

Garabikkje. Sikrest garanti mot sykdom. Men en vet ikke hva en får....

Kanskje skulle vi heller skaffe oss en katt?

Siden jeg er eneste medlem, kan jeg sikkert mene hva jeg vil om hva jeg vil. Det er nytt. I dag vil jeg mene litt om nettsider og hund. Jo, må bare tilstå, etter hunden vår døde, har jeg vært innom U-Tube; sett på klipp, google; sett på raser, norsk kennelklubb; sett på tilgjengelige valpekull, og endel oppdrettere har også egne nettsider. Jeg mener, enhver oppdretter med respekt for seg selv har nettsider.
Problemet ser mer ut til å være, at de ikke vet hvordan de skal bruke dem. På to slike sider har jeg lagt inn forespørsler, temmelig konkrete.
Det ene stedet, som faktisk hadde en valp de skulle selge, brukte flere dager på å svare at jeg måtte ringe i stedet. Jeg ringte da også. Dette kom det ingenting ut av. Jaja, Showmann, dere har antakelig god nok avsetning? Det andre nettstedet er lokalisert til Bergen, nærme nok, finfint, tenkte jeg. Men dem har jeg enda ikke hørt noe fra...
Så da er vi like langt. Grubletenkingen om vi bør, skal, kan, må, ha ny hund. Sannelig om jeg vet. Antakelig godt at ikke fikk respons. Jeg har henholdsvis drømmer og har mareritt om forskjellige hunderaser. Vi får nå se. Kanskje ligger det en foreldreløs og forlatt valp i en kurv på trappen en mørk morgen. Det ville jo ta avgjørelsen for oss

Jeg har levd mesteparten av livet mitt med hund. I desember mistet vi hunden vi har hatt i ti år, og som nærmest var for et familemedlem å regne. Ettersom jeg liker å skrive, tenkte jeg å bruke bloggen til å skrive ned litt om det med hunder. Det å ha hund, sett fra et mer personlig plan, enn det en finner rundt om i fagbøker og denslags. Vi får se, hvordan dette blir, jeg har det vel ikke helt klart for meg, ut over at jeg ønsker formidle egne tanker rundt dette, og kanskje også dra inn litt fagtips etterhvert.
Begynner med denne teksten, som handler om savn. Et savn som kanskje ikke møter forståelse hos de som har et mer disansert forhold til dyr...?

"I dag skal du få gå uten bånd!"
"Skal jeg? Her inne i sentrum også? Det har jeg da aldri fått gjøre før! Hvor skal vi?"
"Vi skal gå yndlingsturen din, oppover fjellet og over vidden og ned på andre siden"
"Uten bånd hele veien?"
"Hele veien"
"Enn ungene da? Du sier alltid de kan bli redde, når jeg glemmer meg og snuser på dem"
"Ikke nå. Det gjør ingen verdens ting."
"Ikke kattene heller?"
"Neida, bare løp etter så mange katter du vil"
" !!!!" ...."Jippiii!"
"Men om jeg river huen av noen, da?"
"Det gjør ingen ting, Kaisa. Ingen ting. Det er bare når jeg kikker på skrått fra øyekroken, at du danser som en skygge ved mitt venstre kne. Det er bare jeg som kan se deg. "