Bullmastiffer har jeg jo lest om. At de ligger og drar seg til langt utover formiddagen. Dette er sant! Går nå og venter på at murmelen skal stå opp, klokken er kvart over elleve! Det sies at en søker hunder som ligner en selv... da tror jeg at i alle fall noen av husets medlemmer synes om dette her, hm.

Ellers, dyret er jo ganske våkent om kveldene, ja, for ikke å si nettene. Tror det er demonene som har våknet. Hele dagen er hun søt og snill, men hjelpe meg, så mye tull hun finner på da! Alt hun har lært, er borte vekk. Hun hopper opp på spisebordet, prøver stjele nøtter og kveldsmat fra sakesløse spisende, vikler seg inn i ledningene til juletreet og setter avgårde med stasen rundt seg, - og glemmer at hun nesten er stuerein...! Det er da jeg sier til henne, "og deg har vi skaffet oss frivillig"...

Hundibånd

Nå har jeg jo skrytt mye av nye vovven. På tide med litt balanse.
I går var det for første gang på lenge plussgrader, eller noe lignende i alle fall, og vi fant ut at Hera skulle få ta en bittebitteliten tur i utenfor grinden. Duallstyrendes! Ikke før hadde hun fått på seg halsbånd og lenke før dyret gikk helt amok! Det var hyling og remjing og utfall i alle retninger ... selv sto jeg som et umælende fe og så på, og ante ikke hva jeg skulle gjøre; det var ikke mulig å få kontakt med henne, kanskje hun var besatt av usynlige hundedjevler som klorte av henne skinnet i små flak. Slik hørtes det i alle fall ut... og så begynte naboen plutselig å vaske vinduer rett over oss. Da kastet vi inn håndkle, eller lenken, og tok dyret innendørs.
Siden ble det googling, og jammen fant vi ikke en metode vi straks anvendte, og som attpåtil virket.
Regel nr 1; hold kontakt med hunden. 2: Gi masse ros/belønning når hun gir kontakt tilbake.
Dette virket. Takk til hundesiden Canis for gode råd til opprådde hundeeiere.

Heras oppdrettere har gjort en kjempejobb:
1. Har aldri grått når forlatt henne, ikke klengete
2. Enda ikke hørt bjeff, ut over noen søte små snurr, et par ganger i løpet av de tolv dagene hun har bodd her

Hera! Rapport fra et hundeliv.

Så har vi fått valp. Vi har faktisk allerede hatt valp i en uke! Det gjør at nybakt bulliemamma ikke har fått skrevet alt det rare som har skjedd, forsøk på oppdatering herved.

Første døgnet var spennende. Stor omveltning for liten babybullie, hvordan ville det gå?

Det gikk aldeles storartet. Over all forventning.

Hun tuslet rundt i stuene og fant mye fint å se nærmere på, digre potteplanter, - de smakte bra nok til flere runder i bladverket...

Vi fant fram hundesengen, hun sniffet lit oppi, og spratt ut igjen som om djevelen skulle ha gjemt seg mellom pleddene. Men etter to timers tusling, resignerte hun, ga blaffen i hva det enn var som var så skremmende, og to seg en totimerslur. Da hun våknet, gav vi henne mat. Hun spiste med god appetitt. Hurra! Men utseendet foregikk en forandring. Fra å ligne en litt tjukk servelatpølse, lignet hun nå en av disse bursdagsballongene vi pleide blåse opp. Så dyret er glad i mat, og her er det ingen konkurranse i matfatet. Siden har hun lært seg litt moderasjon, men spiser med upåklagelig appetitt.

Og slik som hun elsker kos! Det er tydelig at hun er vant med folk. Hun forlanger nærmest å bli tatt opp, kost med og snakket med. Da lager hun merkelige lyder og svarer på samtale. Akkurat som en baby.

Natten krøp mot morgen uten problemer, ikke et knyst fra kurven! Jojo, i sekstiden var det litt uro. Slik har det fortsatt. Inntil i går.

Da fikk mamma en av disse idèene som virker god i øyeblikket, nemlig å plassere en saccosekk i stuen. Det begynner å bli mektig tungt å tusle rundt i stuene med en kosete vovvie i armene, og sacco er ikke sofa... Hera fulgte forberedelsene med interesse, - fra hundesengen. Der satt hun musestille og antakelig tenkte hun ett eller annet, for plutselig tok hun rennefart og havnet øverst på saccotoppen. Så sank hun sakte ned og fikk en fin grop som hun etter dette nødig har villet forlate. Dermed ble det interessekonflikter når natten kom. Far i huset ville gjerne ha henne i hundesengen, den er nemlig gjerdet inn, og både hun og vi har det trygt og godt. Men ikke etter sacco! Uhuuu...hva gjør vi? Jo, vi får ta vekk sacco en stund før leggetid...

Nedtelling.
Valpene skal få nye hjem, og hjelp! Det er allerede på fredag...! En liten bullefrøken skal finne hjem hos oss, navn har hun fått allerede, Hera.
Kanskje kommer bloggen min mer i bruk, ettersom både frustrasjonene og gledene rundt ny valp må skrives ut...

Barselvisitt

Familien har sett på valper! Endelig et kull på vår side av langfjellene.

Hadde hundevakt forleden. Som det rutinerte menneske jeg er, visste jeg at valpen måtte ut ofte. F eks en gang i timen. Altså:
Tok ut kl 08.00. Valpen tisset ute, og inne kl 08.10.
Ut kl 09.00. Valpen tisset ute, og inne kl 09.010.
Ut igjen kl 10.00. Valpen tisset ute, og ventet helt til kl 10.30 med å tisse inne!
Ut kl 12.00. Tisset. Flott! Men ville ikke inn igjen. Det regnet heftig, så jeg insisterte. Valpen bæsjet inne kl 12.14. Gjett hvem som følte seg som nybegynner nå....
I ettertankens lys; orker en alt dette en gang til...?
Men søt, det e 'an!

Bullmastiff. Det er ingen slike hunder til salgs i Norge pr dags dato, og det ser ikke ut til at det blir noen med det første, heller.
Forferdelige nyheter; har fått konstatert allergi mot hund for et år siden. I går tok jeg mot til meg og spurte lege om jeg burde la vær. Ja, sa han, og var ganske bestemt...allergi...allerga...allegra...gralleri, grallera... skal jeg gi blaffen? Har visst ganske mye tenketid til dette. Men, ikke aktuelt å gi bort hund, dersom dette skulle bli plagsomt (helseskadelig) Men hva med folk som har støvallergi, for eksempel. Bor de i telt?

I hundens tegn

Det er litt underlig. På fredag fikk min søster hund, de har aldri hatt hund før. Et søtt lite vesen som er blanding av Tai Pei og Labrador. Neida, ikke så ille som det høres ut, skal se om jeg får limt inn bilde. Han heter Loke

I dag hilste vi på min nevø, som heller aldri har hatt hund før, og han har fått elghund. Riktig veloppdragen og snill tispe. Hun heter Tyra.

Så det går altså i norrøn mytologi og saga. Wikipedia skrev dette om disse navnene:
Tyra levde på 900 - tallet og var konen til Olav Tryggvason. Døde i år 1000 og forsvinner ut av soga.
Loke er kanskje mer berømt. Som den slemme jotnen, som blandet blod med Odin og fikk såkalt halvveis status som æse. Han er vel også kjent for å ha forårsaket Balders død ved en misteltein. Så det er kraftige idol disse firbeinte skal leve opp til. eller disanseres fra, angående sistnevnte.
Kanskje, dersom vi fikk en tispe, kunne hun hete Pallas Athene? Dido? Evrydike? Mrs Thatcher?
Hva signaliserer egentlig et hundenavn? Mange av de jeg har lest om i det siste, har nemlig helte- eller gudenavn. Eller navn fra noen en egentlig ikke synes om...

Så er det gjort! Vi har hilst på:
SusieQ og Ares. Kort for Aristoteles, ser det ut til. Det kunne vel ikke passet bedre! Aristoteles var en klok mann. Sindig, tenksom, satt han og pønsket ut tips til skrivekunsten, som gjelder og brukes den dag i dag.
Men det var kanskje en digresjon.
Flokken vår likte det vi så. Det finnes ikke noe så grasiøst som en diger bullie som rygger sakte og forsiktig ut blant bord- og stolbein, av frykt for at den svære kroppen skal komme til å rive ned noe!
Og så stort alt er på en bullie! Pote på størrelse med hånden min. Hodet, ja, hooodet, er kanskje dobbelt så stort. Men høyden derimot, ikke mer enn Bobbie, altså ca 57 cm, ca. Men dobbel vekt.

Så vi må tenke oss godt om. Ronny, som er kenneleier med mer enn 20 års erfaring, tilbyr veiledning, dersom vi skal kjøpe. Det trenger vi nok! Fritt etter hukommelsen; "Det finnes ikke noe sjarmerende ved en fullvoksen uoppdragen hann". Nei, det skal en få meg til å tro...
Takk for titten, kennel Brumlebakken!


SusieQ, øverst, Ares under

Hm. På søndag skal vi dra og hilse på noen bullies (Bullmastiffer).
Jeg vil gjerne se dem i fri framførelse. En gang så jeg en i parken. Eieren satt og var uoppmerksom et øyeblikk, og hunden dro henne på baken over halve parken. Den ville hilsen på en annen hund.
Vi er jo vant til hund som er svært så veloppdragen, hvordan tèr disse seg? Er de lette å dressere? Jeg vil ikke dras rundt hele Nygårsparken, f eks....

...og denne fant jeg. Det forrige bildet viser en boxervalp, og dette en bullmastiff. Jo, de er svære. Men duverden, så søte...eller?

Det er ganske mange hunder der ute. På You-Tube, Finn.no, BT. Denne fant Rolf:

Hund, h-u-n-d, und?, un? Huhund...

Ny hund? Det finnes så mange raser...så mange egenskaper...vil jeg ha en hund som spiser smådyr? Innbruddstyver? En som kan trekke både meg og oppakning? En jeg kan ha i lommen, og dermed ha muligheten til å smugle med på fly? En jeg kan sende på løpetur i tørketrommelen på dager med dårlig vær?

Mental gjennomgang;

Schæfer. Herregud. De er jo avlet ut over alle grenser. Bakparten er nå så rund, at mange må ha operasjon for å kunne gjøre fra seg uten teknisk hjelp. Ikke ser det særlig pent ut, heller, skjønner ikke oppdretterne, jeg...


Puddel. Ja, det har jeg jo hatt. Nydelig personlighet, en sann venn. Men så var det pelsen. Det avles og avles. Pudler har problemer med hårvekst på de mest utrolige steder. Vår måtte ha øyeoperasjon for at håret som vokste inn i øynene ikke skulle gi henne varige skader. Har hørt om pudler som må ha mer enn det, f eks når håret vokser i munnhulen.

Bulldogg. En tiltrekkes vel litt av hunder med utseende som ligner ens eget? Hm. Men altså, standarden er nå blitt så avlet, at de ikke kan føde valper uten ved keisersnitt. Nature calling...

Mops. Gneldrebikkje, og pass på at de store barneøynene ikke faller ut...

Garabikkje. Sikrest garanti mot sykdom. Men en vet ikke hva en får....

Kanskje skulle vi heller skaffe oss en katt?

Siden jeg er eneste medlem, kan jeg sikkert mene hva jeg vil om hva jeg vil. Det er nytt. I dag vil jeg mene litt om nettsider og hund. Jo, må bare tilstå, etter hunden vår døde, har jeg vært innom U-Tube; sett på klipp, google; sett på raser, norsk kennelklubb; sett på tilgjengelige valpekull, og endel oppdrettere har også egne nettsider. Jeg mener, enhver oppdretter med respekt for seg selv har nettsider.
Problemet ser mer ut til å være, at de ikke vet hvordan de skal bruke dem. På to slike sider har jeg lagt inn forespørsler, temmelig konkrete.
Det ene stedet, som faktisk hadde en valp de skulle selge, brukte flere dager på å svare at jeg måtte ringe i stedet. Jeg ringte da også. Dette kom det ingenting ut av. Jaja, Showmann, dere har antakelig god nok avsetning? Det andre nettstedet er lokalisert til Bergen, nærme nok, finfint, tenkte jeg. Men dem har jeg enda ikke hørt noe fra...
Så da er vi like langt. Grubletenkingen om vi bør, skal, kan, må, ha ny hund. Sannelig om jeg vet. Antakelig godt at ikke fikk respons. Jeg har henholdsvis drømmer og har mareritt om forskjellige hunderaser. Vi får nå se. Kanskje ligger det en foreldreløs og forlatt valp i en kurv på trappen en mørk morgen. Det ville jo ta avgjørelsen for oss

Jeg har levd mesteparten av livet mitt med hund. I desember mistet vi hunden vi har hatt i ti år, og som nærmest var for et familemedlem å regne. Ettersom jeg liker å skrive, tenkte jeg å bruke bloggen til å skrive ned litt om det med hunder. Det å ha hund, sett fra et mer personlig plan, enn det en finner rundt om i fagbøker og denslags. Vi får se, hvordan dette blir, jeg har det vel ikke helt klart for meg, ut over at jeg ønsker formidle egne tanker rundt dette, og kanskje også dra inn litt fagtips etterhvert.
Begynner med denne teksten, som handler om savn. Et savn som kanskje ikke møter forståelse hos de som har et mer disansert forhold til dyr...?

"I dag skal du få gå uten bånd!"
"Skal jeg? Her inne i sentrum også? Det har jeg da aldri fått gjøre før! Hvor skal vi?"
"Vi skal gå yndlingsturen din, oppover fjellet og over vidden og ned på andre siden"
"Uten bånd hele veien?"
"Hele veien"
"Enn ungene da? Du sier alltid de kan bli redde, når jeg glemmer meg og snuser på dem"
"Ikke nå. Det gjør ingen verdens ting."
"Ikke kattene heller?"
"Neida, bare løp etter så mange katter du vil"
" !!!!" ...."Jippiii!"
"Men om jeg river huen av noen, da?"
"Det gjør ingen ting, Kaisa. Ingen ting. Det er bare når jeg kikker på skrått fra øyekroken, at du danser som en skygge ved mitt venstre kne. Det er bare jeg som kan se deg. "